Hvorfor LEI brukes i USA
I USA brukes LEI-koden i situasjoner der et selskaps aktiviteter involverer regulerte finansielle transaksjoner eller bruk av profesjonelle finansielle tjenester. LEI ble ikke opprettet som en generell identifikator for selskaper, og heller ikke som en erstatning for et foretaksregister. Formålet er å gjøre det mulig å behandle finansielle transaksjoner teknisk korrekt i situasjoner der transaksjonsrapportering er obligatorisk.
Den amerikanske tilnærmingen er praktisk: LEI gjelder der en finansiell tjenesteyter må sende inn data om en transaksjon, og der unik identifikasjon av en juridisk enhet er nødvendig for dette formålet. Hvis en slik forpliktelse ikke oppstår, er det ikke behov for en LEI.
For en bredere regulatorisk oversikt, se vår detaljerte guide om LEI-kode i USA: Hva du trenger å vite.
I hvilke situasjoner LEI faktisk blir nødvendig i USA
LEI blir nødvendig i USA når et selskap deltar i finansielle transaksjoner som er underlagt rapporteringskrav. Dette gjelder primært situasjoner der transaksjonen utføres eller formidles av en regulert finansiell tjenesteyter.
Typiske situasjoner inkluderer:
– derivat- og byttehandler (swapper)
– institusjonelle eller profesjonelle verdipapirtransaksjoner
– transaksjoner på regulerte handelsplattformer
– transaksjoner som en bank eller megler må rapportere i eget navn
I slike situasjoner er ikke LEI et valgfritt tillegg. Hvis LEI mangler, kan ikke tjenesteyteren fullføre transaksjonen korrekt i sine systemer.
Hvem sitt krav er det i praksis?
I USA kommer LEI-kravet vanligvis ikke direkte fra regulatoren til gründeren. Kravet oppstår indirekte gjennom finansielle tjenesteytere.
Regulatorer som Commodity Futures Trading Commission (CFTC) og Securities and Exchange Commission (SEC) pålegger banker, meglere og plattformer rapporteringsforpliktelser. Disse tjenesteyterne er ansvarlige for å sikre at transaksjonsdata er korrekte og i samsvar med regelverket.
Hvis en rapport må inneholde en identifikator for juridisk enhet, må tjenesteyteren innhente denne fra kunden før transaksjonen utføres. I praksis betyr dette at LEI etterspørres av banken eller megleren, ikke av regulatoren.
Dodd-Frank Act og rapporteringsforpliktelser
I USA stammer den praktiske bruken av LEI primært fra Dodd-Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act. Loven innførte rapporteringsforpliktelser for finansielle transaksjoner for banker, meglere og handelsplattformer. Loven krever ikke LEI direkte fra selskaper. I stedet pålegger den tjenesteytere å sende inn korrekte og entydige data angående regulerte transaksjoner.
For å gjøre dette må tjenesteyteren kunne identifisere hvilken juridisk enhet som faktisk utførte transaksjonen. LEI er det globale systemet for identifikasjon av juridiske enheter som vedlikeholdes av Global Legal Entity Identifier Foundation (GLEIF), og brukes som standardidentifikator for å oppfylle dette kravet. Av denne grunn ber banker og meglere om en LEI før de utfører en transaksjon – ikke etter eget skjønn, men for å overholde lovpålagte rapporteringsforpliktelser.
Hvorfor en bank eller megler krever en LEI
For en bank eller megler er ikke LEI et spørsmål om kundens bekvemmelighet, men om deres eget regulatoriske ansvar. Hvis de ikke kan rapportere en transaksjon på riktig måte, ligger problemet på deres side, ikke på kundens.
Av denne grunn blir ikke LEI-kravet utsatt. Hvis en LEI er påkrevd, etterspørres den før transaksjonen utføres. Hvis LEI mangler eller ikke er gyldig, kan ikke tjenesteyteren tillate transaksjonen i sitt system fordi den ikke kan oppfylle sin regulatoriske forpliktelse.
Fra gründerens perspektiv kan dette fremstå som et uventet eller «skjult» krav, men det finnes ingen separat beslutning rettet mot selskapet. Det stammer fra tjenesteyterens forpliktelse til å rapportere transaksjonen korrekt.
Hvordan LEI fremstår i praksis for en gründer
For en gründer fremstår behovet for en LEI vanligvis veldig konkret. Tjenesteyteren opplyser at en LEI-kode er nødvendig for å utføre transaksjonen. Ingen ytterligere forklaringer eller separate prosesser følger.
LEI brukes ikke i daglig drift, fakturering eller kontrakter. Det etterspørres kun når et selskaps aktivitet når nivået for finansielle transaksjoner der rapportering er obligatorisk.
Hvis et selskap ikke opererer innenfor slike rammer, vil behovet for en LEI kanskje aldri oppstå. Hvis aktiviteten endres, oppstår LEI-kravet i en spesifikk transaksjon, ikke som en abstrakt regel.
Internasjonale og grenseoverskridende transaksjoner
For amerikanske selskaper oppstår behovet for en LEI ofte også gjennom internasjonale transaksjoner. Hvis en transaksjon utføres gjennom en bank eller plattform som opererer i flere jurisdiksjoner, brukes LEI ofte som en felles teknisk standard.
I slike tilfeller stammer ikke LEI-kravet direkte fra amerikansk lov, men fra det faktum at tjenesteyteren må behandle den samme transaksjonen under flere regulatoriske rammeverk. LEI gjør det mulig for tjenesteyteren å håndtere den samme transaksjonen på tvers av flere regulatoriske rammeverk uten separate unntak eller manuelle kontroller.
Konklusjon
I USA er ikke LEI et generelt forretningskrav. I mange finansielle sammenhenger er det imidlertid praktisk talt uunngåelig. Behovet for en LEI oppstår ikke bare ved at et selskap eksisterer, men fra selskapets aktiviteter.
LEI kreves ikke av en gründer som en abstrakt regel. Det kreves av banker og finansielle tjenesteytere når de ikke kan oppfylle sine regulatoriske forpliktelser uten det. Når den terskelen er passert, blir LEI en forutsetning for å utføre transaksjonen.
I amerikansk sammenheng er LEI et praktisk verktøy som kun dukker opp når et selskaps aktiviteter når nivået for regulerte finansielle transaksjoner. Når den terskelen er passert, er ikke LEI lenger valgfritt.
Hvis selskapet ditt har nådd den terskelen, kan du registrere eller fornye din LEI her.